Teistisk evolusjon -innledning ved St. C. Meyer
(fra 'Theistic Evolution - a Scientific, Philosophical and Theological critique)
Teistisk evolusjon kan innebære ulike ting for ulike mennesker, fordi ordet evolusjon kan benyttes ulikt. Vi skal se på 3 betydninger av ordet, og hvilke konsekvenser det kan ha:

i) Endring over tid
Dette innebærer startpunktet for en skrittvis tilnærming til evolusjonsteorien. Få vil være uenige i at det har skjedd og skjer endringer i levende organismer. Celler skiftes kontinuerlig ut, og om vi bare besto av våre celler ville vi ikke være de samme som vi var for 14-15 år siden -da alle celler i mellomtiden er byttet ut. Det er andre dyrearter som lever nå enn for hundrevis av millioner år siden. Likedan skjer det små-skala endringer over relativt korte tidsperioder, som gjerne skyldes endringer i forholdet av ulike varianter av et gen (kalt alleler) innen en populasjon over tid. Et stort antall presise observasjoner har etablert forekomsten av denne type (mikro-)evolusjon. Ofte kan slike endringer være i samsvar med endringer i omgivelsene, som favoriserer slike endringer. Det kan også skje så raskt at endringene må skyldes epigenetiske endringer i hvilke gener som uttrykkes og ikke.

ii) Felles avstamning
Mange biologer i dag benytter også termen evolusjon for å referere til forestillingen at alle organismer er beslektet via en felles stamfar. Ch. Darwin er blitt kjent for å ha publisert forestillingen om at "sannsynligvis alle organismer som noensinne har levd på jorda, har nedstammet fra en urform." (4) Han mente at denne urformen gradvis endret seg til andre livsformer, og til slutt etter mange millioner generasjoner, dannet alt det komplekse livet vi ser i dag.
Evolusjon i denne betydning av ordet, spesifiserer også at det ikke foreligger grenser for kroppsmessige endringer som kan skje over tid i organismer. Så evolusjon i denne andre betydning innebærer ikke bare endring, men at relativt enkle organismer kan endre seg til mye mer komplekse organismer, i en form for ubegrenset biologisk endring.

iii) Den skapende kraft ved naturlig seleksjon og tilfeldig variasjon -mekanismene
Termen evolusjon benyttes også for å referere til årsaken, eller mekanismen som produserer den biologiske endringen i det darwinistiske livets tre. Denne tredje bruken av ordet 'evolusjon' omfatter ideen at naturlig seleksjon/mutasjons- mekanismer har den kreative kraften til å produsere påståtte fundamentale innovasjoner i livets historie.
En litt annen variant av 'evolusjon' foreligger når en hevder den kan forklare fremvisning av design i levende organismer, uten en designende intelligens. Det blir således snakk om en ytre utseende av design. I det 19. århundre, før Darwin ville biologer tilordne organismers tilpasning til sine omgivelser til en kraftfull, designende intelligens. Darwin påsto at det enklere kunne forklares som et produkt av ikke-styrte (variasjon/naturlig seleksjon) mekanismer. I Origin hevdet Darwin at disse mekanismene kunne endre trekkene til organismer, på samme måte som intelligent kunstig avl kunne gjøre det. Defekte organismer er mindre sannsynlig i å multiplisere sitt avkom, mens mer fordelaktige endringer har lettere for å spre seg og bringe videre fremskritt til videre generasjoner.
De resulterende endringer i tilpasning (fitness) skyldes i så fall ikke en intelligent oppdretter, men en helt naturlig prosess. Dette har blitt tatt opp av senere neo-darwinister, f.eks. Fr. Ayala, som argumenterte for at Darwin gjorde rede for 'design uten en designer'. (8) Det gjelder de fleste evolusjonære biologer, slik R. Dawkins beskriver "biologi som studiet av kompliserte ting, som gir inntrykk av å være designet for et formål." (9) G.G. Simpson, en av arkitektene til neo-darwinismen skrev at "mennesket er resultat av en blind, hensiktsløs prosess som ikke hadde oss i sinne." (12) Men om det stemmer slik de hevder at det bare er tilsynelatende at design forekommer i levende organismer, så kan mekanismene verken være veiledet eller styrte. Det gjør teistisk evolusjon til en betydelig sak for enhver tilhenger av denne form for teistisk evolusjon.

Å evaluere ulike begreper av teistisk evolusjon
Om en ved evolusjon mener den første betydningen, som endring over tid, så ville knapt noen teist bestride teologisk rettroenhet eller logisk sammenheng i et slikt utsagn, særlig ikke om det hevdes å være Gud som har frembragt den. Både jødiske og kristne skrifter bekrefter klart at Gud har frembragt endring over tid, ikke bare i menneskelig historie, men i prosessen med å skape verden og ulike livsformer.
En annen oppfatning av teistisk evolusjon gjelder den andre betydningen av 'evolusjon'. Det gjelder at Gud har forårsaket kontinuerlig og gradvis biologisk endring, slik at livets historie best kan representeres ved et stort forgrenet tre, -felles avstamning. Teistisk evolusjon, slik forstått, er ikke åpenbart logisk usammenhengende, siden Gud visst er i stand til å produsere kontinuerlig og gradvis endring.
Ikke desto mindre er noen bibelske teister spørrende til felles avstamning, basert på deres tolkning av den bibelske tolkning av 1.Mosebok, om Gud som skaper ulike slag av planter og dyr, som alle reproduserer etter 'sitt slag'. De som tenker at en naturlig lesning av 1.Mosebok er slik å forstå, og at arter ikke varierer utenom noen faste grenser i kroppsbygning, er spørrende til teorien om felles avstamning på Bibelsk grunnlag. På samme måte spør noen bibelske teister om mennesker og dyr deler en felles stamfar, og tror i stedet at en bibelsk beretning ble til ved en spesifikk skapende handling, som ekskluderer ideen at mennesker oppsto fra ikke-menneskelige stamfedre.

I tillegg til disse teologiske innvendingene, er det en voksende mengde vitenskapelige evidens og fagfelle-vurdert litteratur, som utfordrer et slikt 'tremønster' i livets historie -lenke. (13) Et enda større fundamentalt problem reises ved årsakene til biologisk endring, og spørsmålet hvorvidt teistisk evolusjon består av evolusjonære mekanismer som styrte eller ikke-styrte prosesser. Noen talsmenn for teistisk evolusjon bekrefter åpent at evolusjonære prosesser verken er veiledet eller styrte. Kenneth Miller, en ledende teististisk evolusjonist har gjentatte ganger erklært at evolusjon fungerer uten plan eller hensikt .. Evolusjon er en tilfeldig og ikke-styrt prosess. (15)
Ikke desto mindre har de fleste teistiske evolusjonister, inkludert Fr. Collins, kanskje den mest kjente talsmann for synet, vært motvillig i å klargjøre hva de mener om dette viktige spørsmålet. I sin bok 'The Language of God' klargjør Collins at han støtter felles avstamning. Hvorvidt mekanismene er styrte eller ikke, skriver han at 'de kan være dirigert mot noe'.
I alle fall, der teistisk evolusjon er forstått som å bekrefte den kreative kraft i neo-darwinismen og/eller andre evolusjonære mekanismer, og å benekte aktuell design -altså den tredje betydning av 'evolusjon' ovenfor, så blir begrepet dypt problematisk. Avhengig av hvordan denne spesielle betydning av teistisk evolusjon blir fremført, så skaper det enten a) logiske motsigelser, b) et todelt teologisk syn på guddommelig handling, eller c) en innviklet og vitenskapelig innholdsløs forklaring. I tillegg er det en voksende mengde vitenskapelig evidens, som utfordrer den kreative kraften i mutasjons/seleksjons-mekanismen i forhold til noen av de mest slående tilfeller av design i biologiske systemer.

Et logisk motsigelsesfylt syn
Om man i teistisk evolusjon mener å bekrefte det neo-darwinistiske synet på mutasjons/seleksjons-mekanismen som verken verken veiledet eller styrt, og samtidig bekrefter at Gud er kausalt ansvarlig for opprinnelsen til nye livsformer, får man en motsigelse: De hevder da at Gud på et vis veiledet eller styrte en mekanisme som er verken styrt eller veiledet. Men så snart Gud veileder prosessen, er den ikke lenger ikke-styrt. På den annen side kan en se for seg at Gud styrer spesielle mutasjoner. Men dette synet representer bestemt en ikke-darwinistisk forståelse av den evolusjonære mekanismen. Det blir i stedet en form for intelligent design, der Gud intelligent designet organismer ved å aktivt å styre mutasjoner (eller andre prosesser) mot et funksjonelle målsettinger i livets historie. I så fall blir design i organismer reelt, ikke bare tilsynelatende eller illusorisk. Ikke desto mindre benekter ledende talsmenn for teistisk evolusjon, intelligent design. Men å hevde at Gud styrer evolusjonsmekanismer, og benekte intelligent design, vil være å motsi seg selv. Det er bare et kjent tilfelle av at en teistisk evolusjonist hevder både Gud-styrte mekanismer og intelligent design (Ratzsch, Nature, Design and Science -16)

Teologiske problematiske syn
Andre formuleringer av teistisk evolusjon benekter eksplisitt at Gud styrer eller veileder mutasjons/seleksjons-mekanismen, og ser i stedet en mye mer begrenset guddommelig rolle i prosessen til livets skapelse. Det synet er imidlertid vitenskapelig problematisk, da det kan vises at informasjon som er nødvendig for å bygge selv et enkelt fungerende gen (eller seksjon av DNA), ikke kan ha vært inneholdt i de elementære partiklene eller energien som var nærværende ved universets begynnelse. Et annet syn hevder så at Gud skapte naturlovene ved universets begynnelse, og bekrefter at han konstant opprettholder de lovene hvert øyeblikk. Ikke desto mindre benekter begge disse syn at Gud på noe vis var aktivt styrte mutasjons/seleksjons -eller noen annen evolusjonær mekanisme. Begge holder for en passiv rolle for Gud i livets skapelse, i stedet for en aktiv og styrende. De evolusjonære mekanismene sees som hoved-årsaksfaktoren i å produsere nye livsformer. Således handler ikke Gud direkte, eller intervenerer, innen naturens lovstyrte fremdrift.
Men dette synet er etter manges mening teologisk problematisk, i det minste for ortodokse jøder og kristne, som får sin forståelse av guddommelige handlinger fra bibelske tekster. I den første av disse formuleringene, der Guds aktivitet er begrenset til 'skapelsen av himmel og jord': Et slikt syn, der alt ligger inkludert i det skapte, er et logisk mulig syn, men er vanskelig eller umulig å skjelne fra deisme. Det motsier dermed det vanlige teistiske synet i Bibelen, der Gud handler i sin verden etter universets begynnelse. Men Bibelen beskriver ham ikke bare ved å skape himmel og jord, men at han også aktivt handler innenfor den naturlige orden 1.Mos1v27; 2.Mos10v13).
Den versjonen av teistisk evolusjon som bekrefter at Gud skapte og opprettholder naturens lover, men ikke aktivt styrte livets skapelse, er også teologisk problematisk; I det minste for dem som besitter en bibelsk forståelse for Guds natur og kraft. Om ikke Gud i det minste veileder de evolusjonære prosessene, så må opprinnelsen til biologisk liv i hovedsak skyldes naturen som handler uavhengig av Guds styrelse. Det innebærer et forminsket syn på Guds involvering i skapelsen og hans guddommelige suverenitet, i strid med de fleste tradisjonelle måter å lese Bibelen på. (18) Om Gud bare opprettholdt naturlover, så følger det at han ikke kunne ha visst hva mekanismene frembragte. Inkludert om de ville frembragt menneskelige vesener. Følgelig har mange teistiske evolusjonister med dette synet insistert på at det like gjerne kunne ha fremkommet en 'dinosaur med stort hode' som motsetning til en 'storhjernet tofoting', d.v.s. mennesker. (19) Siden naturen har stor autonomi i dette synet, uavhengig av Gud, og siden Gud ikke direkte kontrollerer eller styrer den evolusjonære prosessen, vet han ikke hva den vil frembringe. På samme måte kan ikke hva naturen frembringer sies å være Guds spesifikke intensjon i skapelsen, noe som synes å stride med at Gud kjente mennesket på forhånd (Ef.1v4). Noen vil også finne det å stride mot å være skapt i Guds bilde (1Mos1v27).

Et intrikat og vitenskapelig tomt utsagn

Kanskje fordi evangeliske kristne talsmenn for teistisk evolusjon ikke har ønsket å befatte seg med logiske og teologiske problemer knyttet til de teologiske problemene med den tredje betydningen av teistisk evolusjon, så har de typisk avvist å spesifisere hvorvidt evolusjonsmekanismene er styrte eller ikke-styrte prosesser. I stedet bekrefter mange en intrikat og meningstom vitenskapelig formulering av teistisk evolusjon, i det minste som en forklaring på fremvisning av design i levende organismer. Teistiske evolusjonister som bekrefter skapende kraft i evolusjonsmekanismene, har vært uvillige i å argumentere for at Gud aktivt styrte den evolusjonære prosessen på noen skjelnbar måte. Det ville selvsagt innebære intelligent design (id), og de fleste teistiske evolusjonister avviser direkte den ideen.
Ved å avvise id bekrefter f.eks. Francis Collins at design i biofæren ikke er reelt, men kun en ytre fremtoning. Derimot om prosessene var styrte og veiledede, så ville det vært et reelt og ikke bare tilsynelatende design. Når Collins argumenterer som han gjør i 'The Language of God', at 'designet kunne ha vært styrt', ser han det som at fra vårt synssted 'kunne evolusjon framtre som drevet av tilfeldighet, men fra Guds perspektiv ville resultatet se helt annerledes ut. Således kunne Gud være involvert i skapelse av alle raser, men fra vårt sted .. ville det synes som en tilfeldig og ikke styrt prosess."(20) At Gud kunne ha handlet slik, er selvsagt en mulighet, men å inneha et slikt syn omfatter vansker som teistiske evolusjonister sjelden adresser.

Lik klassisk neo-darwinisme benekter denne versjonen av teistisk evolusjon at en designende intelligens var på ferde. Hvorfor? Teistiske evolusjonister etter denne tredje betydningen bekrefter tilstrekkeligheten ved de darwinistiske mekanismene (mutasjoner/seleksjon) som en forklaring på nye livsformer og trekk ved livet. Men så foreslår de at slike mekanismer bare virker ikke-styrte. Således indikerer formuleringen hans at illusjonen av design i levende systemer stammer fra aktiviteten til en tilsynelatende ikke-styrt materiell prosess. Det er bare at denne tilsynelatende ikke-styrte prosessen selv blir styrt av en designende intelligens, eller i det minste kunne det. Men ingen kan vite sikkert.
Vi har altså flyttet oss fra R. Dawkins berømte definisjon av "biologi som studiet av kompliserte ting, som gir inntrykk av å være designet for et formål," til at "selv om utseendet av design er en illusjon, så kan det være en designer bakom det, I så fall ville ikke design være en illusjon når alt kom til alt." Men dette synet bidrar ikke med noe nytt. Det er ikke sikkert det bidrar med noe i det hele tatt. I så måte gjør det forstavelsen 'teistisk' for evolusjon overflødig. Den representerer ikke en alternativ teori til biologisk opprinnelse, men en form for bekreftelse av materialistisk versjon av evolusjonsteorien, gjenskapt ved å benytte teologiske termer.
Teistiske evolusjonister som har dette synet går ikke typisk ut med implikasjonene, som for å skjule den innelukkede forklaringen på design som deres syn kan inneholde. I stedet benekter Collins og andre teistiske evolusjonister av denne oppfatning det talsmenn for intelligent design (id) hevder. Nemlig at at den tidligere aktiviteten til en designende intelligens er sporbar eller oppdagbar i levende systemer. Likevel, ved å benekte skjelnbarheten til design i naturen, skaper det en annen teologisk vanskelighet. Spesielt synes dette synet å motsi hva Bibelen hevder om at den naturlige verden åpenbarer Guds eksistens og hans usynlige kvaliteter (eks. Rom1v20). I følge John West blir Collins syn på Gud i form av en 'kosmisk magiker som villeder folk til å tro at prosessen som naturlige ting blir til ved, var blind og hensiktsløs, selv om den ikke var det." (23)

Rereranser:
4. Ch. Darwin, On the Origin of Species by Means of Natural Selection, Harvard Univesity Press, 1965) 484.
8. Fr. Ayala, Darwins Greatest Discovery, Design without Designer, Proceedings of the Natuional Academy of Sciences USA 104 (May 15, 2007): 8567- 8573
9. R. Dawkins, The Blind Watchmaker, 1.
12. G.G. Simpson, The Meaning of Evolution, rev. ed. (New Haven, DT: Yale University Press, 1967), s. 345
13. M. Syvanen, "Evolutionary Impilcations of Horisontal Gene Transfer," Annual Review of Genetics 46 (2012): 339-356
15. K. Miller og Joseph S. Levine, Biology (Upper Saddle River, N) Prentice Hall, 1998), s. 658.
16. Del Ratzsch, Nature, Design and Science (Albany, NY: SUNY Press, 2001)
18. Tradisjonelt har teologer forstått Bibelen som å bekrefte Guds suverenitet, ikke bare ved å opprettholde alt (Kol1v17), men også for alle tings opprinnelse (Joh1v3-4)
19. K. Miller, Finding Darwins God ( New Yordk, Harper Collins, 1999)
20. Fr. Collins, The Language of God, A Scientist Presents Evidence for Belief. (New York, Free Press, 2006), 205
23. West, "Nothing new under the Sun," s.46-47.